OM HEIDI AASEN
ER DET LIVLAGA?
Jeg lever etter dette spørsmålet hver eneste dag.
I perioder med skuffelser popper nok spørsmålet opp mye oftere enn jeg er klar over. Helst vil jeg ikke forholde meg til det. Tvilen gjemmer seg inni der.
Hver dag prøver jeg å plante bena i at det er LIVLAGA. Det gir et mer tillitsfullt utgangspunkt for å starte dagen. Det blir lettere å forvente at gode ting vil skje. Eller at det som skjer kan være til det gode.
LIVLAGA betyr sunt, livskraftig og levedyktig. For meg er ordet veldig inspirerende. Det er spot on det jeg tror er en bærekraftig innstilling. Det former min motivasjon i møte med andre og gjør at jeg er oppriktig engasjert i at mennesker og virksomheter skal få tak i det som er livskraftig for dem.
Selv trener jeg daglig på levedyktighet. Å bli oppmerksom på hva som har livets rett og hva jeg bare driver kunstig åndedrett på.
LIVLAGA høres også litt sånn «godt nok» ut. Jeg har ikke selv oppnådd alt jeg drømmer om, men har kanskje det jeg trenger for at livet likevel er LIVLAGA? Det hjelper megtil å senke skuldrene. Det handler ikke først om prestasjon og resultater, men om hvem jeg er.
En LIVLAGA-trestamme har en hard kjerne som bærer i all slags vær. Den har bark som beskytter mot ytre inntrengere og dype røtter som henter næring og gir godt feste i stormen. Jeg bidrar gjerne til at du også bygger liv og virksomheter som er motstandsdyktige.
Om kart og terreng
Har du lagt merke til at logoen av årringer også er som et topografisk kart? Den ser ut som en topp som er ganske bratt på alle kanter. I perioder av livet skulle jeg gjerne gått med noen som var gode på å lese kompass. Jeg var usikker på hvor jeg befant meg, hvor jeg skulle og hvordan komme meg dit. Da er det lett å navigere etter følelsene eller gå den veien som virker lettest.
Alle har erfart at motbakkene på vei til toppen er tunge. Vi orker dem når vi vet vi er på rett vei.
Mange tror at nedoverbakker er lette. Men de sliter på knærne. Selv for de godt trente.
Så hvor bratt og krevende er et fjell egentlig? Kartet er endimensjonalt og helt flatt. Sett ovenfra i et fly er fjellet høyt, men ikke så høyt heller. Og står vi nede ved foten av fjellet uten proviant og reisefølge, så er toppen kanskje utenfor rekkevidde.
Det har vært lærerikt å oppdage hvor mange veier det er både opp og ned fra fjellet. Ikke bare èn. Daglig utfordres jeg på å se ting fra ulike vinkler.
Står vi på hodet ser det kjente nytt ut!
Å være kreativ er nettopp det å leke med perspektiver og ulike ståsteder. Gjennom fantasi og forestillingsevne kan vi lettere få tak i skjulte følelser eller gode ideer. Sansene og intuisjonen settes i arbeid. De melder ikke tilbake tull og tøys, men sannheter og løsninger som kan vise seg å være betydningsfulle. Det er alltid spennende å se hva som kommer ut av prosesser når vi jobber på denne måten!
Jeg er ikke så kreativ med hendene. Det sitter nok mer i hodet -eller kanskje i livsholdningen? Er en person som ser humor i mye og kan le av nesten ingen ting. Humoren har jeg med inn i alvoret. Men bagatelliseringer prøver jeg å unngå. Det fører til banaliteter og får oss til å føle oss dumme. Det er ikke meningen!
Jeg håper å kunne møte deg med sensitiv klokskap. Mitt ønske er at du er fylt av håp, pågangsmot og opplever tilværelsen som meningsfull. At du skal få erfare vekst i tro og tillit.
Hvilken grotid er du inne i?
“«Alt har sin tid, og en tid er satt for alt det som skjer under himmelen. Det er tid til å fødes og en til å dø, en tid til å plante og en til å rykke opp det som er plantet, en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp, en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å ta i favn og en tid til å holde seg fra favntak, en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale, en tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred.»”